Kan man tone eller røykfarge et motorsykkel-windschild?

Ja, det er fullt mulig å tone eller røykfarge et motorsykkel-windschild, og det er en svært vanlig forespørsel blant motorsyklister som ønsker et mer sporty utseende, dempe reflekser eller beskytte instrumentbordet mot solen. Men bak dette enkle spørsmålet skjuler det seg to svært ulike tilnærminger: å modifisere et eksisterende windschild selv, eller å velge direkte et windschild som allerede er tonet gjennom massen. Begge gir et røykfarget resultat, men absolutt ikke med samme kvalitet, holdbarhet eller sikkerhetsnivå. Her er alt du trenger å vite før du setter i gang.

Tone, røykfarge, mørkfarge: hva snakker vi egentlig om?

Blant motorsyklister sirkulerer det flere begreper, og det er lurt å avklare dem for å gjøre det rette valget.

Et røykfarget windschild betegner et gjennomskinnelig, mørknet windschild: man ser fortsatt gjennom det, men lyset filtreres. Avhengig av intensitet snakker man om lyst røyk, grått røyk eller mørkt røyk. Et tonet windschild er et bredere begrep som inkluderer alle farger, fra blå til rød, inkludert røyk. Til slutt slipper ikke et svart eller ugjennomsiktig windschild lyset gjennom i det hele tatt: det er et rent estetisk valg, forbeholdt lave windshield eller vindbrytere som ikke er i synsfeltet.

Denne nyanseforskjellen er avgjørende: jo mørkere et windschild er, desto stiligere er det for noen, men desto mer kan det hindre sikten, særlig om natten eller i dårlig vær. Valg av toneintensitet er derfor aldri rent dekorativt.

Hvorfor tone eller røykfarge windshieldet sitt

Motivasjonene er både estetiske og praktiske.

• Stilen: et røykfarget windschild gir umiddelbart et mer sporty og helhetlig utseende, særlig på en sykkel med mørke farger.
• Reduksjon av reflekser: et fargeløst windschild kaster noen ganger refleksen fra speedometeret eller solen inn i synsfeltet. En lett tone demper disse plagsomme refleksene.
• Beskyttelse av instrumentbordet: på en sykkel parkert i direkte sol begrenser et røykfarget windschild oppvarmingen av instrumentbordet og plastikkene bak det.
• Visuell diskresjon: noen foretrekker å skjule baksiden av windshieldet, festene eller instrumentene for et mer ryddig utseende.

Det er én ulempe å huske på: en for mørk tone reduserer lystransmittansen. Om natten, i regn eller i en tunnel, forringes sikten gjennom et svært røykfarget windschild. Den riktige avveiningen er å velge toneintensitet basert på faktisk bruk, og ikke utelukkende på utseende.

Tone windshieldet selv: DIY-metoder

Mange motorsyklister ønsker først å røykfarge originalwindshieldet sitt selv. Det er mulig, men man må kjenne metodene og særlig begrensningene deres. Det skilles mellom to hovedteknikker.

Påføring av selvklebende tonet film

Det første alternativet er å påføre en selvklebende tonet film (covering) på windshieldet. Prinsippet ligner på påføring av film på en bilrute.

1. Rengjør windshieldet grundig for å fjerne all støv, fett og insekter.
2. Klipp filmen til windshieldets form, med en margin.
3. Påfør filmen med såpevann slik at den kan repositioneres, og press ut luftbobler med en rakettpistol.
4. Pres kantene ned og varm lett med en varmepistol for å følge kurvene.
5. Klipp rent av kantene når filmen er godt festet.

Fordelen: det er reverserbart og relativt tilgjengelig. Den største ulempen er den buede overflaten på windshieldet. En flat film tilpasser seg dårlig en dobbel krumning: man ser ofte folder, luftbobler, lossede kanter og optisk forvrengning. Over tid har filmen en tendens til å løsne, ripes og gule. Dette er mer en prøve- eller midlertidig løsning enn en varig kvalitetsfinish.

Toning med sprayboks med gjennomsiktig maling

Den andre metoden, mer radikal, er å tone windshieldet med en sprayboks med gjennomsiktig maling (spesialmaling for røyk, tonet lakk eller pelbar flytende film som covering i spray).

1. Demonter windshieldet og rengjør det grundig.
2. Avglans overflaten lett med svært fint papir for å forbedre heftingen, og støvsug deretter.
3. Masker kantene og sonene som skal beskyttes.
4. Påfør den gjennomsiktige malingen i flere tynne, kryssede strøk, med respekt for tørketidene, inntil ønsket intensitet er oppnådd.
5. La tørke fullstendig i støvfri omgivelser før montering.

Godt utført gir denne teknikken et jevnt røykfarget resultat. Dårlig utført blir det raskt en katastrofe: melkeaktig slør, merker, drypp, ujevn intensitet, mikro-riss. Den mest alvorlige risikoen gjelder windshieldets materiale: løsemidlene i enkelte malinger angriper plasten og skaper sprekker som er usynlige til å begynne med, og deretter åpne med vibrasjonene. Resultatet er også vanskeligere å dosere: man ender noen ganger med et for ugjennomsiktig windschild, noe som er farlig i synsfeltet.

Vær oppmerksom på materialet: PMMA og polykarbonat reagerer ikke likt

Før ethvert forsøk på hjemmetoning, er det viktig å vite hva windshieldet er laget av, da det avgjør risikoen.

PMMA (plexiglass, akryl), brukt til windshield av optisk kvalitet, er stivt og sensitivt for visse aggressive løsemidler. Polykarbonat, mer fleksibelt og slagbestandig, er ofte belagt med en overflate ripebestandig behandling. Å slipe dette polykarbonat for å få malingen til å feste seg, er ensbetydende med å ødelegge dette beskyttende lakksjiktet, og feil maling kan gjøre det permanent uklart.

I begge tilfeller er et windschild av optisk kvalitet designet for å gi perfekt gjennomsiktighet. Enhver overflateintervensjon, film eller maling, forringer mer eller mindre denne klarheten. Det er grunnen til at produsenter som Bullster (Secdem) integrerer tonen direkte i materialet under produksjon, snarere enn på overflaten.

Den beste løsningen: et windschild tonet gjennom massen

Dette er det avgjørende punktet i denne artikkelen. Den mest pålitelige måten å få et røykfarget windschild på er ikke å tone det selv, men å velge et windschild som allerede er tonet gjennom massen.

Med denne teknikken er tonen ikke påført på overflaten: den er til stede gjennom hele materialets tykkelse fra fabrikken. Fordelene er betydelige.

• Perfekt jevn tone, uten luftbobler, folder eller ujevne soner.
• Total holdbarhet: fargen løsner ikke, flasser ikke av og ripes ikke som en overflatefilm.
• Bevart optisk kvalitet, da materialet forblir homogent og gjennomsiktigheten kontrollert.
• Godkjent finish: røykfargede windshield fra seriøse produsenter er designet og testet for veibruk.

I praksis, i stedet for å risikere å skade originalwindshieldet ditt, erstatter du det med et windschild som leveres direkte i ønsket tone. Det er vanligvis enklere, renere og til slutt ofte mer økonomisk enn å reparere et mislykket toningsforsøk.

Utvalget av tilgjengelige toner er bredt, fra lyst røyk til grått røyk og mørkt røyk, uten å glemme fargeløs. Du kan bla gjennom motorsykkel-windshield etter merke og modell for å finne den eksakte referansen for sykkelen din i ønsket tone. Hvis tohjulingen din ikke har et spesifikt alternativ, finnes det også et universelt windschild i flere farger. Og for et særlig behov for høyde, form eller spesifikk tone, gjør skreddersydd produksjon av windschild det mulig å oppnå nøyaktig det ønskede resultatet.

Tone og regelverk: hva du bør sjekke

Et windschild er ikke en bilrute, men tonen er likevel ikke uten konsekvenser. To punkter fortjener oppmerksomhet.

For det første, sikten. Et windschild plassert i førerens synsfelt må la ham se veien tydelig. En for mørk eller ugjennomsiktig tone i dette området reduserer veilesbarheten om natten og i dårlig vær, noe som blir et reelt sikkerhetsproblem. Svært mørke toner bør derfor reserveres til lave windshield eller vindbrytere under synsfeltet.

Deretter, godkjenningen. Kvalitets erstatnings-windshield er designet for veibruk og bærer tilsvarende markeringer. Et hjemmetonet windschild faller utenfor denne rammen og kan reise spørsmål ved en kontroll eller en ekspertise etter en ulykke. Det er derfor forsiktig å undersøke gjeldende regelverk og foretrekke et godkjent windschild fremfor en håndverksfarging der samsvar ikke er garantert.

Hvilken tone velge etter bruk

Det riktige tonetvalget avhenger først og fremst av din bruk og windshieldets plassering.

I praksis gir lyst røyk og grått røyk den beste balansen mellom estetikk og sikkerhet for et windschild i synsfeltet. Mørkt røyk og svart er mest populært på lave modeller der de ikke hindrer veilesbarheten.

For dem som likevel vil tone selv

Hvis du insisterer på å røykfarge windshieldet ditt selv, for eksempel som en prøve eller med et stramt budsjett, begrenser noen forholdsregler skadene.

• Gjør en test på en plastrebit eller et gammelt windschild før du tar fatt på det gode.
• Sjekk produktets kompatibilitet med plasten: unngå maling med aggressive løsemidler på PMMA.
• Jobb i tynne, kryssede strøk snarere enn ett tykt strøk, for et jevnt resultat.
• Foretrekk en pelbar film eller en reverserbar løsning hvis du er usikker på resultatet.
• Gjør aldri et høyt windschild i synsfeltet for mørkt: behold tilstrekkelig lystransmittans.

Husk likevel at disse metodene er dårligere, både i holdbarhet og optisk kvalitet, enn et fabrikktonet windschild.

Film, maling eller fabrikktonet: en sammenligning

For å avgjøre raskt, her er et sammendrag av de tre måtene å få et røykfarget windschild på, med deres styrker og svakheter.

Konklusjonen er klar: hjemmemetodene passer til et forsøk eller et svært stramt budsjett, men gjennomfarging er overlegen på alle kriteriene som virkelig teller i bruk, nemlig synkvalitet, levetid og sikkerhet.

Hvordan vedlikeholde et røykfarget windschild

Når det tonede windshieldet ditt er på plass, bevarer noen enkle grep glanssen og gjennomsiktigheten over tid, særlig hvis tonen er i overflaten.

• Rengjør alltid med såpevann og mikrofiber, aldri tørt, for å unngå mikroskraper som gjør tonen matt.
• Unngå aceton, alkohol og løsemidler, særlig farlige på en overflatetonet film.
• Fjern insekter raskt, før de setter seg fast og tvinger til kraftig gnikking.
• Påfør et UV-beskyttende middel kompatibelt med plast for å bremse gulning av tonen.
• Oppbevar sykkelen i skyggen når det er mulig: UV-stråler skader særlig overflatefilmer og -malinger.

På et windschild tonet gjennom massen er vedlikeholdet enda enklere siden fargen verken kan flasse eller løsne: regelmessig forsiktig rengjøring er nok til å bevare et upåklagelig resultat i årevis.

Feil som bør unngås når man toner et windschild

De fleste windshield som er permanent ødelagt, er det på grunn av noen klassiske feil. Ved å kjenne dem gir du deg selv alle odds, enten du toner selv eller velger modellen din.

• Gjøre et høyt windschild i synsfeltet for mørkt: dette er den mest risikable feilen. Et svært røykfarget høyt windschild forringer sikten om natten og i regn. Reserver sterke toner til lave windshield.
• Bruke maling med aggressive løsemidler på PMMA: løsemidlene svekker plasten og forårsaker mikrosprekker som forverres med vibrasjoner.
• Påføre et tykt strøk på én gang: garanterte drypp, slør og ujevn opasitet. Tonen bygges opp i tynne, kryssede strøk.
• Legge film på et dårlig rengjort windschild: hvert støvkorn som fanges skaper en luftboble eller et lossepunkt.
• Overse tørketiden: å montere et nylig malt windschild for tidlig fester feil og merker overflaten.
• Velge tone kun for utseendets skyld: estetikk må aldri gå foran synssikkerhet.

Den beste måten å unngå alle disse feilene på én gang er å starte med et windschild som allerede er tonet ved fabrikken, der intensiteten er beregnet for veibruk.

Røykfarget windschild og daglig synskomfort

Utover estetikken påvirker tonen direkte kjørekomforten. Et lyst røykfarget windschild er en virkelig fordel i fullt sollys: det demper lyset, reduserer blending og begrenser reflekser fra speedometeret, uten å svekke dagsikten. Det er ofte det beste kompromisset for blandet bruk.

Omvendt endrer en mørk tone opplevelsen av veien så snart lysforholdene forverres. I skumringen, i en tunnel eller i et regnvær mottar øyet mindre lys og den visuelle trettheten øker. Kjører du ofte om natten eller i all slags vær, er det bedre å holde seg til en lys tone og satse på windshieldets form og høyde, snarere enn en mørk tone, for å oppnå beskyttelse og komfort.

Den rette tilnærmingen er derfor å tenke bruk først, deretter stil: bestem når og hvordan du kjører, velg toneintensitet deretter, og finjuster til slutt etter dine estetiske preferanser.